Lær å samle frø fra egen hage

Workshop -vi samler frø!  3.oktober 2016. Sandefjord hagelag.

Økologiske kjøkkenhager er i medvind, det er en økende interesse for å spise ren mat men også å tilegne seg kunnskap om hvor maten kommer fra. OG det er en økende interesse, ikke bare blant unge men også voksne som har drevet hagebruk i en årrekke, om å lære seg dyrkningsteknikker som har gått i glemmeboken da kunstgjødselen og kjemiske sprøytemidler kom på markedet.

Sjølberga, hva er det?

Å avle frø selv gir en ekstra dimensjon til hagebruket for oss. Har også hatt noen snedige opplevelser med blant annet frøavl av gulrot. Gulrot blomsten er så vakker at den har flyttet rett inn i prydhagen! Alle kan dyrke frø selv, og kanskje uten å være helt klar over det, har du allerede gjort det.

Fra venstre; gulrotblomst, ringblomstens frøkapsel, ringblomst.

 

Hvorfor skal vi høste frø?

Det er  gøy å høste frø, det er mange vakre frøkapsler og det er spennende å finne frøene.Det er gratis å samle frø og man finner de i hager og rundt om i naturen. Har naboen noen lekre planter du gjerne vil ha frø fra så spør pent om å få ta noen frø. Det er viktig å samle frø fra ulike planter så vi opprettholder mangfoldet. Det er viktig med mange arter og underarter. Kommer det sykdommer eller insekter som angriper en type er det kanskje en annen type som står i mot angrepet og vi får en avling eller et fantastisk blomsterflor allikevel. Plantene er stedegne og passer til klima og forholdene der de lever. Det gjør at de frøene du har plantet vil gi planter som er egnet for området.

Det er hyggelig å viktig at vi deler frø så vi sprer genmaterialet.

Du har kanskje sett at det på noen frøposer du kjøper står det F1 hybrid? Dette er frø som gir planter som er svært like og plantene blomstrer samtidig. Det kan være en fordel for en bonde som skal høste gulrøtter med maskin og som skal ha gulrøttene til å passe i en spesiell plastpose. Dette er faktorer som ikke er viktig i en privathage og her ønsker vi kanskje heller litt ulik modning på plantene så vi kan høste og plukke inn etter behov.

F1 frøene er satt sammen av en morplante og en farplante hvor hver side er avlet frem på ulike egenskaper over generasjoner. Morplanten kan foreksempel være resistent mot ulike sykdommer og farplanten ha den perfekte smak og farge. Problemet med disse når du skal ta frø er at frøene kan mangle spireevnen og om du er så heldig at de spirer er det stor sannsynlighet for at du får en helt annen plante enn den du tok frø fra. Du kan ende opp med, foreksempel en liten gulrot som smaker vondt.

Det at du ikke får samme plante som morplanten er en fordel for produsentene som selger mer frø og en trussel på sikt for plantemangfoldet.

I Danmark er det ikke lengre lov å bytte frø med naboen, det er bare de store frøprodusentene som har lov å distribuere frø. Det er en tankevekker!

Med tanke på miljø og økologi bør vi bruke økologiske frø som jo ikke er hybrider og heller ikke er beiset med miljøgifter. For å unngå sykdom og insektsangrep på plantene er det viktig å ha sunde og sterke planter som er tilpasset området de vokser og ha en jord full av gode mikroorganismer som hjelper og styrker plantene.

 

Samle frø er enkelt, gratis og  noen vekster er enklere enn andre, fordi de trenger kortere tid på å utvikle frø som nepe, bondebønne, erter, månedsjordbær, ringblomst, kornblomst og fløyelsblomst.

 Ett- to- eller flerårig?

  • Noen planter er ettårig å produserer frø allerede første året som erter, bønner, squash, agurk, tomat, dill, reddik og spinat.
  • Toårige planter produserer frø andre året, eksempel på dette er kålvekster, nepe, gulrot, persille, svartrot, pastinakk, purre og løk. Vi kan være heldige at de faktisk overvintrer i milde vintre, men dette er et sjansespill. For å samle frø av de toårige vekstene må vi plante de på nytt. Vent til frosten har gått, plant de ut i et eget frøhøstefelt, eller i prydhage fordi de er så vakre. Obs! Pastinakk er i skjermplantefamilien, dette er en familie som vi skal ha respekt for. Pastinakken har en plantesaft som er svært irriterende. Merk deg også at de toårige vekstene er ikke lenger matplanter når vi driver med frøproduksjon.
  • Flerårige planter produserer frø hvert år, som gressløk, pipeløk, timian og salvie.

 

Obs! Ikke samle frø av gresskar eller squash! De foredlede sortene av gresskar (vi snakker om 10.000 dyrkning hos de innfødte bønder i sentral amerika)  stammer fra ville sorter med bittert og giftig kjøtt og blader. De ble først og fremst dyrket for sine frø. Det giftige stoffet, curcurbitacin E, skyldes et dominerende gen. Da gresskar egner seg godt til foredling var det lett for indianske bønder å utvikle giftfrie kjøttfulle sorter.  Dog bitre og giftige gresskar dukker opp en gang i mellom i kjøkkenhager, og stammer sannsynligvis fra forurensede frøpartier, altså en blanding av gener fra en vill gresskarplante på avlerens marker.  Prydgresskar inneholder også curcurbitachin, da dette genet er dominant, vil krysninger gi giftige gresskar i neste generasjon.  Bittre squash og gresskar er giftige!

 

Pollenering,  selvpollenering vs krysspollenering.

Hos selvpollenerende planter er blomsten utviklet slik at den pollenerer seg selv, her er det liten fare for krysning mellom sorter eller planter i samme slekt. Derimot hos krysspollenerende blir blomsten pollenert av pollen fra en annen plante, på denne måten kan det skje kryssning mellom sorter. Hvis poenget med frøavl er å ta vare på bestemte sorter, er det ikke lurt å avle på flere sorter samtidig.

Korsblomstfamilien er spesiell ved at ulike arter kan krysse seg med hverandre. En av de store slektene i korsblomst familien er kålslekten, hodekål, soyakål, grønnkål, broccoli, rosenkål, kinakål og nepe. Vil du bevare en bestemt sort ved frøavl, bare en sort om gangen.

 

Høsting og oppbevaring av frø.

  1. Vent til frøene er modne, men ikke så lenge at de faller av! Frøene sitter ofte beskyttet binne i en kapsel, er kapselen brun er frøene modne. Frøene skal høstes i tørt vær. Mange arter kan derimot ettermodnes på planter som tas inn til tørking, som bønner.
  2. Samle frøene på en solrik dag. Når jeg samler tar jeg å kniper av hele kapselen, på denne måten får jeg med flest frø. Og så legges de til tørk på en avis. Merk alltid på avisen med HVA, NÅR og HVOR frøene er høstet.
  3. Når de er helt tørre må du gjerne rense frøene fra kapslene, men det er ikke nødvendig.
  4. Frøene MÅ være helt tørre når de legges til lagring. Frøene legges i frøposer av papir som du igjen merker med HVA, NÅR og HVOR.
  5. Oppbevar frøene tørt, og gjerne mørkt og kjølig, de holder seg i årevis.

 

 

Visste du at frøene fra planter som har vokst opp i din hage eller ditt nabolag gir planter som takler bedre ditt klima? Det er vist gjennom forskning at det er av betydning hvor plantenes foreldre og besteforeldre har vokst opp. Dette er spesielt relevant i de delene av landet som har klimaforhold som avviker mye fra produsentenes. Derfor, kjøpefrø er ikke bedre enn egenproduserte frø!

Lykke til, hilsen Siri Næss og Gina Hole.

img_4825

 

Kilder: Kjøkkenhage av Kirsty KcKinnon, havenyt.dk, Moseplassen, Gilberts hage og Duft og Harmoni.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s